Tilbake til oversiktskartet
Morellbakken skole, tidligere Akers kommunale middelskole, Grefsen høi(y)ere skole,
Grefsen realskole og gymnas, Grefsen gymnas og Grefsen videregående skole
Flere bilder finnes på lenkene ovenfor og på billedbasene

Lenker til korte oversiktsartikler om temaet:
Akers gymnasium (Wikipedia)
Grefsen videregående skole (Wikipedia)

Morellbakken skole (Wikipedia)
Grefsen videregående skole (Oslo byleksikon)

Når man klikker på lenkene nedenfor, kommer man til sider der man må bruke tilbakepila i nettleseren (vanligvis oppe til venstre) for å komme tilbake. Ikke klikk på "Tilbake/Tilbake til trefflisten" på det blå feltet.

Lenke til omtale av temaet i boka "Nord i Aker":
Nord i Aker

Lenker til artikler om temaet fra heftene "På Jakt og Vakt":
Gravøl for Grefsen videregående skole
Grefsen videregående skole
Grefsen høyere skole
Mange på gjensyn med sin gamle skole
Grefsenrevyen – minner fra 50- og 60-tallet

Grefsenrevyen – sett gjennom Terje Algrovs album
Revyen

Det hendte ikke noe
Hele skolens Sebastian

Andre lenker:
Morellbakken skole (Skolens hjemmeside)

 

 

 

 

 

Akers kommunale middelskole (Grefsen middelskole) omkring 1930.
Kilde: historiebilder.no
Tredje realskoleklasse 1953. I bakgrunnen ser vi lektor Hanne Helliesen Moen.
Kilde: historiebilder.no

Marius Sandvei (1905-1993) var rektor på Grefsen høi(y)ere skole/Grefsen gymnas fra 1955 til 1975. Med sin faglige dyktighet trakk han i denne perioden til seg en mengde gode pedagoger og brakte skolen opp til et nivå som en av de beste i byen. Han hadde vært lektor i fødebyen Trondheim og rektor i Kristiansund før han kom til Grefsen. Han har utgitt flere lærebøker og ordbøker i norsk, tysk og svensk. Sammen med Johan Sverdrup sto han bak Tanums store rettskrivningsordbok.
Marius Sandvei var styremedlem i Historielaget fra starten i 1979 og til 1992, og sannsynligvis var han den viktigste støttespilleren for Harry Lagert i hele hans formannsperiode.
Kilde: historiebilder.no

Russetog på Grefsen 17. mai 1935. Det første russekullet på Grefsen gymnas gikk ut i 1935, og det måtte markeres i det lokale 17. mai-toget, her på vei ned Grefsenveien. Merk at Grefsenveien fra Storo til Lettvintveien den gang hadde brostein mellom de nyanlagte trikkeskinnene for Kjelsåsbanen. Vi ser Grefsen samvirkelag i bakgrunnen. Det lå på hjørnet av Grefsenveien og Lettvintveien. Kilde: historiebilder.no
Russemerket som kalles Grefsen-gåsa, ble klippet ut i hvitt eller rødt filtstoff og påsydd russeklærne.
Russen ropte "Grefsen gris og Grefsen gasse, det er russens overklasse".
Kilde: historiebilder.no

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Morellbakken skole ble bygget som middelskole (Aker Kommunale Middelskole) og sto ferdig i 1921. Skolen fikk gymnasklasser i 1932. Senere ble den Grefsen høi(y)ere skole, Grefsen realskole og gymnas, Grefsen gymnas og Grefsen videregående skole før den i 2014 ble Morellbakken skole (Ungdomsskole).

Bildet ovenfor viser Morellbakken skole 2018. Kilde: Oslo byleksikon

 

Morellbakken skole, mot Morells vei, 2026. Foto: Knut Erik Skarning
Morellbakken skole, mot Kapellveien, 2026. Foto: Knut Erik Skarning

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Svein Byhring som bokser i Borgballrevyen 1954. Kilde: historiebilder.no
Etter andre verdenskrig ble det sommeren 1945 arrangert en omfattende "fredsmarsj" i Norge. Dette bildet er fra den lokale fredsmarsjen som hadde start fra Grefsen høi(y)ere skole. Blant dem som venter på startsignal fra rektor Bjarne Koren er 1. gyms elever og lektorer ved skolen, med lektor Jorunn Ulltveit-Moe (gymnastikklærer) i spissen. Menn mellom 19 og 60 år skulle gå 10 km på under en og en halv time, alle andre skulle gå
5 km på 45 minutter. Startkontingenten var to kroner, og alle som fullførte fikk Fredsmarsjmerket. Inntekten gikk til gjenreising av norsk idrett, som lå nede etter fem lange år, der offisiell idrett var i tysk regi. Det var stor entusiasme, og 700 000 skal ha deltatt over hele landet. Svenskene klarte bare 160 000 deltakere. I vårt område ble det arrangert fredsmarsjer flere steder.
Marsjkonkurranser er udødeliggjort i Finn Bøs vise "Marsjkonkurransen" fra 1932, fremført av Lalla Carlsen og med melodi av Carsten Carlsen. Kilde: historiebilder.no
Første kull artianere 1935.
Øverste rad fra v.: Solveig Flingtorp, Gerd Davidsen, lektor B. Opsiøn, rektor Domaas, lektor R.K. Brynildsen, Rannveig Børke og Ragnhild Bredo-Olsen. Midterste rad fra v.: Eivind Mathisen, Arne Dolven, Chr. Lillo, Liv Skøien, Aase Knudsen, Harald Mathisen, Olaf Sunde og Ottar Grønvik. Nederste rad fra v.: Andreas Fjordholm, Leif Sjøkvist, Knut Enevold, Jens B. Samuelsen, Jacob Lillo, Trond M.E. Dancke, Per Teigen og Einar Osnes. Bildet er tatt i 1935. Kilde: historiebilder.no

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skolerevyen på Grefsen videregående skole har fostret mange senere profesjonelle skuespillere. Fra venstre: Siv Anita Andersen, Geir Kvarme, Kjersti Holmen, Wenche Myhre, Åsleik Engmark, Alex Rosén, Rune Gokstad, Frøydis Armand, Øivind Blunck, Bjørn Skagestad og Jon Eberson (musiker). Kilde: historiebilder.no

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ved siden av skolen ligger denne bygningen der det på 1960-tallet var et konditori som ble kalt "Kronka" etter eieren som het Kronkvist. I storefri var det kappløping over hit for å kjøpe "Dødsbrød og Cola". Foto: Knut Erik Skarning